torsdag 26. oktober 2017

Forøvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges av Kyrre Andreassen

Jeg var litt skeptisk til denne boken ettersom jeg ofte synes at bøker som handler om ordinære menneskers hverdagsliv blir dørgende kjedelig. Denne boken var alt annet enn kjedelig og jeg likte den kjempegodt:)

Bildet er hentet her



 Vi møter Christer  som grunnet ryggproblemer ikke lenger kan jobbe som elektriker. Han ender som som yrkesfaglærer med ansvar for en gruppe voksne innvandrere. Christer snakker og forteller om livet før, om livet nå, om ekskjæresten, om hvordan han fant kona, om skoleproblemene til sønnen, om sin interesse for det gamle Roma og om naboparet som han veksler mellom å like og mislike. Han mener mye om sine lærerkolleger og om små og store episoder som oppstår i gruppa han skal undervise i. Jeg synes det er morsomt og det er godt skrevet. Vanligvis holder jeg ikke ut hverdagsbabbel, men dette er underholdende og tankefullt. Så hvis du har tid og lyst til å høre en skikkelig likandes fyr fortelle om hverdagen sin  så er det bare å benke seg ned.

Andreassen, K. (2016). For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges: roman. Oslo: Gyldendal.

-Anne Brit-



torsdag 19. oktober 2017

Kaninjegeren av Lars Kepler

Bildet er hentet her



Den sjette boka fra ekteparet som skriver under pseudonymet Lars Kepler ble et skrell for min del. Aller først: jeg forundres fortsatt over at de to lever et helt ordinært familieliv med små barn og alt det fører med seg samtidig som de er i stand til å produsere blodig og skremmende krim.  Kaninjegeren, deres sjette roman i serien som dreier seg om politimannen Joonna Linna, er en slik. Politimannen sitter nå i fengsel, og vi treffer i starten av boka kun hans høyre hånd, Saga Bauer. En morder er løs, og den eneste koblingen mellom drapene er en barneregle som starter med ti små kaniner som ofrene får høre et barn lese opp før de dør.
Politiet skjønner at de her har med en seriemorder å gjøre, og etterforsker Joonna Linna blir forhandlet fri fra fengsel (ble bura inn i forrige bok) for sammen med Saga Bauer å jobbe med å ta morderen.
Denne boka festet et grep om meg fra første side. Beskrivelsene er veldig rå og vulgære, og viser virkelig menneskenaturen ifra en usminket side. Men, jeg kjøper jo innpakningen. Det blir en slags besettelse å følge politiets kamp mot klokka. Jeg elsker også måten Kepler lar meg bli kjent med privatlivet til Joonna, Saga og de andre på. Disse dryppene fungerer som limet i serien, og de gjør selve plottet i boka enda mer interessant for meg.
Drivet i denne boka er veldig bra. Etter fire dager med intens neglebiting føltes det godt at den endelig var ferdig.
Spør du meg er det en perfekt krim!
-Kristin-

Kepler, L. (2016). Kaninjegeren kriminalroman. Oslo: Cappelen Damm.

torsdag 12. oktober 2017

Mørket kommer innenfra av Tyra Teodora Tronstad

Jeg er alltid på jakt etter en god dystopi til fordypningsemnet og denne romanen egner seg godt.

Bildet er hentet her


Hvor og når denne historien utspiller seg får vi ikke vite, det kan være nå eller det kan være i fremtiden. Det er relasjonene som er det viktige, og ikke tid og sted. Som leser kommer vi sent inn i historien og vi vet ikke hvorfor det har oppstått store konflikter i byen, men det viser seg etterhvert at det finnes en opprørsgruppe som har tatt avstand fra det etablerte og som har utført et bombeangrep som har ødelagt store deler av byen og tvunget mange på flukt.De flyktende har ikke noe trygt sted å søke tilflukt. Alle er på jakt etter svikere og fiender og alle mistenker alle for å være på "den andre siden". Mennesker sorteres etter styrke og de svakeste har ingen plass.

 Linnea og Max er hovedpersonene i boken og de møtes tilfeldig når kaoset er som størst. Det  viser seg at deres familier står på hver sin side i konflikten og i tillegg spiller viktige roller på hver sine sider. Det at de tilhører hver sin side gjør at vi ikke får noen klare helter og skurker i denne boken og det er vanskelig å vite hvem man skal heie på. De to hovedpersonene må streke opp veien mens de går og blir tvunget til å ta mange vanskelige valg. Jeg tenker at dette kunne lett skjedd på ordentlig og at Trondstad klarer å gjøre følelsene og handlingene veldig troverdige. Vi er vitne til et lite tidsintervall i en historie og hvordan det begynte og hvordan det går må vi nesten finne ut selv.
Jeg likte boken godt:)

-Anne Brit-