onsdag 31. august 2016

Nærmere høst av Marianne Kaurin

Jeg har lest Nærmere høst og det er en bok jeg kommer til å huske lenge. Jeg har lest bøker om andre verdenskrig før, men det er lenge siden, og jeg har aldri lest en bok som ikke har vært en "historie fra virkeligheten" og mer detaljert om opphold i konsentrasjonsleir.



 I denne romanen møter vi en oppdiktet familie fra Oslo. De er en helt vanlig familie. Mor, far og tre døtre på 19, 14 og 5. De bor i en bygård i Oslo hvor alle kjenner alle. Far er skredder og driver sin egen bedrift hvor de største jentene hjelper til, til tross for at eldstedatteren Sonja i all hemmelighet  aller helst vil bli syerske på teateret.  Krigen har kommet til Norge, men det påvirker ikke hverdagslivet i veldig stor grad. Enda. Riktignok reiser far ekstra tidlig i butikken for å vaske vekk slagord om jøder som er skrevet på butikkens vinduer i løpet av natten, men han skjermer familien sin . Ilse er tenåring og forelsket i nabogutten Herman og fortellingen om den gryende kjærligheten mellom de to er både varm og fin.

En dag banker politiet på døra og verden forandrer seg for den lille familien. Selvfølgelig har jeg hørt historien om hvordan jødene ble sendt ut av landet og rett i konsentrasjonsleirer, men jeg har aldri hørt historien fortalt gjennom en liten familie jeg har blitt glad i. For man blir glad i denne familien.  Jeg synes forfatteren blander flott sammen de forferdelige opplevelsene de jødiske familiene må ha hatt med en nærhet som gjør at det blir både nært og personlig. Jeg skulle som leser gjerne ønske at historien tok en vri utenom elendigheten, men samtidig så er det noe fint i det å måtte gå inn i enkeltskjebner og kjenne litt på alt det vonde det er så lett å glemme.

Det er ikke så mye fokus på selve lidelsene som foregikk under holocaust, men det ligger mellom linjene likevel og lar oss som lesere se personene bak alle de bildene vi har sett i historiebøker og på TV. De tynne, stripekledde jødene i konsentrasjonsleirene - det var helt vanlige folk, som deg og meg, folk med familie, bekymringer og følelser og som ikke kunne fatte hva som ville skje med de. Jeg håper mange av våre lånere vil plukke med seg denne boken. Den sitter i kroppen lenge.

-Anne Brit-