onsdag 17. februar 2016

Hvis det var krig i Norden av Janne Teller

Bildet er hentet her

Hvis det ble krig i Norge i dag. Hvor ville du ha reist?

Hvis det ble krig i Norge i dag.

Hvor ville du ha reist?

Hvis bombene hadde lagt det meste av Norge, det meste av Oslo, i ruiner. Hvis huset du og familien din bodde i hadde hull i veggene, fått vinduer knust, taket revet av.

I dette essayet snus dagens flyktningestrøm og debatt på hodet i denne lille boka som, meget effektfullt,  er formet som et pass. Den ble opprinnelig skrevet som et innlegg i den danske flytningedebatten, men den er like skremmende aktuell i vår norske hverdag.
Dette skjønnlitterære essayet er noe av det sterkeste jeg har lest på lenge. Jeg lot meg påvirke av tanken på at det kan bli krig i Norden, og at dette ikke bare er noe som skjer med "de andre".
 Spør du meg bør denne kjøpes inn som klassesett og leses på tvers av klasser og trinn på vår skole. Den egner seg, slik jeg ser det, ypperlig som utgangspunkt for debatt. og den er samtidig nydelig illustrert av Helle Vibeke Jensen.
-Kristin-


Janne Teller. (2015). Hvis det var krig i Norden. Arneberg.

onsdag 10. februar 2016

Profetien om Laura - slik gikk det med våre manuskonsulenter:)

I høst gikk 2STA og norsklærer Nina Betten i gang med å lese manuset til det som skal bli romanen Profetien om Laura av Aleksander H. Sandtorv. Elevene har kort fortalt fått i oppdrag å være manuskonsulenter for en oppvekstroman satt i en fantasysjanger. Mer om det her .

Da vi startet prosjektet i høst befant Sandtorv seg i USA og han skrev derfor et brev til elevene hvor han fortalte hvilke spørsmål han ønsket å få besvart: Hvordan fungerer språket? Er boka lett å lese? Hvordan flyter handlingen? Er det spennende? Hvordan er karakterene i boka skildret? Er de realistiske og troverdige? Er det noe i boka som ikke gir mening? Hvordan synes dere boka er, sammenlignet med annen ungdomslitteratur?

Nina bestemte seg tidlig for at elevenes arbeid med manuset skulle vurderes og dermed øker motivasjonen hos de fleste elever. Det er jo ikke til å stikke under en stol at elever flest er mest opptatt av karakter og sluttresultat. Elevene våre har jobbet jevnt med dette siden oktober og det betyr at de har hatt tid til å fordype seg skikkelig, enten de likte manuset eller ikke:)



Nå er lesingen avsluttet og som observatør må jeg si at det har vært en morsom prosess å ta del i. Norsklærer Nina har gjort en kjempejobb med å veve det sammen slik at elevene har kunnet svare på forfatterens konkrete spørsmål samtidig som hun har dratt linjer til annen litteratur som hører inn under pensum. De har også sett på sjangerlære samt språk- og billedbruk i denne og andre tekster.

Elevene har jobbet på egen hånd og i grupper og hatt både presentasjoner i fellesskap og levert eget skriftelig arbeid. Forfatteren kommer derfor trolig til å få konkrete og gjennomtenkte tilbakemeldinger på alle spørsmålene sine. I tillegg har Lisbeth Elvebakk fra Høgskolen i Oslo observert hvordan elevene har samtalet om boka og dette skal etterhvert inngå i en forskningsartikkel.

Som observatør og manusleser har jeg forstått at de ytre premissene og forventningene før man går i gang med en slik oppgave krever grundig gjennomtenkning, for hva er egentlig en ungdomsroman? Hvem er målgruppa? Er det ungdomsskoleelever eller er det unge voksne? Her føler jeg at det var litt forvirring blant manuskonsulentene og spørsmålet har jo veldig mye å si for hvordan tilbakemeldingen blir. Jeg gleder meg på Sandtorvs vegne og håper han får snarlig mulighet til å fordype seg i alle tankene hver av de livlige 2STA elevene har å by på. Boken er som nevnt en sjangerblanding av oppvekstroman og fantasy, og i så måte vil den jo i utgangspunktet ekskludere de av leserne som slett ikke vil ha fantasy. I 2STA måtte de lese enten de ville eller ikke, så det blir jo kanskje ekstra spennende å se hvordan de som vanligvis ikke velger fantasy uttaler seg om manuset.



-Anne Brit-

torsdag 4. februar 2016

Kildekritikk - Rysjedamene forbedrer seg..

Vi har som mål i vårt rysjebibliotek å alltid være i utvikling. Denne gang er det vårt kurstilbud vi har fokusert på å utbedre.
Jeg tar dette året studiet med tittelen: "Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid". I den forbindelse skulle et prosjekt gjennomføres på egen skole, og oppgaven var å finne ut noe om hvordan skolebiblioteket kan være en aktiv del av et undervisningsopplegg koblet sammen med potensialet som ligger i digitale verktøy.
Jeg valgte da å ta for meg hvordan undervisningen i kildekritikk kan forbedres og jeg valgte meg ut Zotero som verktøy. Jeg startet med å lufte tanken min for aktuelle lærere, det vil si lærere som underviser i aktuelle fag OG som ser nytten av å drive utvikling på egen skole.
Og, jeg fikk napp med en gang! Biologilærer Anders Fiskvik stilte 1,5 time til rådighet i et fra før presset fag, TAKK:)

Vi startet med å sammen se på hva læreplanmålene sier ift kompetanse i kildekritikk. Vi fant fort ut at dette var veldig aktuelt. Jeg produserte en skjermvideo på ca fem minutter om temaet som alle elevene skulle se før den aktuelle økta. I tillegg lagde jeg fire spørsmål som skulle besvares i ITL. Det ble gjort klart at disse forberedelsene var en del av lærerens vurderingssituasjon. Jeg fikk respons på ITL fra ca 2/3 av elevene. Denne delen av opplegget var inspirert av begrepet flipped classroom og jeg ønsket å gjøre meg noen erfaringer rundt dette. 

Selve økta ble lagt opp som en workshop i kildevurdering som bygget videre på det elevene hadde lært i skjermvideoen. De fikk presentert fire linker som skulle vurderes utifra TONE- skjemaet. Den skriftlige vurderingen skulle gjøres i gruppefunksjonen i Zotero (som du skjønner: her ligger koblingen mellom undervisning og utforsking av teknologi). 
Og: for en økt det ble! 
Etter en kort intro og sjekk av at det tekniske fungerte så satt elevene igang med å kildevurdere. De reflekterte, diskuterte og noterte så det var en fryd å gå rundt å observere! 





Til slutt oppsummerte vi i fellesskap. Jeg sa noe om hva Rysjedamene tenkte rundt linkene, og elevene kom med kommentarer fra eget arbeid. 
I etterkant har elevene svart på noen oppsummeringsspørsmål i ITL, og der var responsen overveldende positiv. Det jeg tenkte at de kanskje ville synes var for innlysende, gav de uttrykk for at de var glade for å lære.
 Dette var en morsom, lærerik og fruktbar økt som det nå bare gjenstår å "selge inn" til andre aktuelle fagområder og trinn, blant annet samfunnsfag.
-Kristin-