onsdag 20. august 2014

Odinsbarn - leseglede, fantasylykke og fornøyd leser

I sommer har jeg lest Odinsbarn av Siri Pettersen. Boka har stått på leselista mi lenge, men ettersom jeg brukte lang tid på å lese ut Skyggjegertriologien (samt diverse romaner i boksirkelen jeg er med i) ble det liksom aldri Odinsbarns sin tur til å havne på nattbordet. Boka har ikke vært på utlånstoppen i vårt bibliotek og det skyldes vel i grunn at vi ikke har vært flinke til å skryte av den. Det er faktisk ikke så lett å skryte av bøker man ikke har lest.... Men nå er den lest og den var kjempegod, en sånn bok som gjør at man legger seg litt før, for å rekke å lese litt mer:)

 Jeg hadde høye forventninger og de ble innfridd. I starten av boken var det mye snakk som jeg ikke forstod så mye av, for boken er skrevet som om man allerede kjenner liv og rutiner i den verden man går inn i. Det gjorde imidlertid ingenting, jeg gledet meg heller til å synke inn i handlingen og lære meg om livet i Ymslanda hvor handlingen foregår. Dette er en fantasyverden av det gode gamle slaget som er blottet for moderne innslag.  Hovedpersonen Hirka, jente på femten vintre, viser seg ganske raskt å tilhøre en annen verden enn den hun lever i og med det følger en  masse overtro, rykter og frykt som utløser en drøss av spennende hendelser. Jeg er ikke så glad i å røpe for mye av handlingen, men det er full fart hele tiden og jeg kjedet meg ikke et minutt. Det er en fryd å bli kjent med personene i boka og de kommer i alle former. Vi har skurken, helten, martyren, offeret, fienden....og det betyr igjen at vi har svik, oppofrelse i ulike varianter, kjærlighet, maktkamp, krig -  vi har rett og slett skikkelig god underholdning. Jeg tror jeg kan bli like glad i disse personene som jeg har blitt i folka i Harry Potter bøkene:)  Jeg gleder meg stort til oppfølgeren som kommer i september. Fus!


Pettersen, S. (2013). Odinsbarn. [Oslo]: Gyldendal.


-Anne Brit-