fredag 15. november 2013

Elever og lærere blir digitale - del 3 - konklusjon

I dag er tittelen på blogginnlegget skikkelig misvisende, for konklusjonen i dette innlegget er at elevene ikke blir digitale. Slik situasjonen med skolebøker er i dag er det ingen som gir de mulighet til å bli digitale. Dessverre. I fjor startet vi et lite prøveprosjekt på digitale skolebøker. Vi, Rysjedamer, var superentusiastiske og tenkte at det ikke var en grunn i verden til å IKKE gå over på det digitale. Tenk all logistikken vi kunne vært spart for! Elevene kunne hatt mulighet til å benytte seg av studiestrategier med understrekninger og notater i bøkene og de med dysleksi kunne få teksten opplest. I tillegg kunne fremmedspråklige få teksten på norsk og opplesning på valgt morsmål. Elever med nettbrett ville få alle de gode tekniske fordelene samtidig med at de fortsatt kunne lest skolebøkene på nettbrettet  i sofaen og ikke sittende foran datamaskinen. (Vi aner ikke hvor mange elever som har tilgang til nettbrett. Ettersom de får dekket sitt nett- og skrivebehov av medbragte datamaskiner er det svært sjelden vi ser nettbrett i bruk på skolen. Vi antar at en stor del av elevene har tilgang til nettbrett hjemme, men det er gjetting).  Vinn, vinn på alle måter. Tenkte vi. Nå tenker vi litt annerledes. Vi er fortsatt begeistret for produktet vi testet ut på Mailand,  Smartbok fra Gyldendal. Kundeservice og oppfølging har vært fantastisk, men det hjelper fint lite så lenge ikke lærerne og resten av skoleverden er like begeistret som oss. Slik det står til i vår skolehverdag nå kommer ingen endring til å skje på en en lang stund. Hva skyldes så dette? Jeg TROR svaret er som følger, og her er det mine personlige betraktninger og tanker som flyter fritt:

I dag har elever i videregående skole krav på å låne skolebøker gratis fra skolen de går på. På skolen er det opp til lærerne å velge læreverk og også hvorvidt elevene skal ha trykte eller digitale utgaver av bøkene. Det er her det stopper opp. Lærerne, pedagogene, er opptatt av hvordan de skal legge opp undervisningen. De planlegger timene i detaljer og legger alt til rette for at hver enkelt elev skal få best mulig utbytte av timene de møter i. For lærerne er det helt likegyldig om elevene har trykte eller digitale lærebøker, for boken er for læreren  bare en støtte til undervisningen. I klasserommet er det læreren som foreleser, og eleven skal i forkant og etterkant benytte seg av boken for å bygge videre eller lage en grunnforståelse av emnene. Da er det jo ikke rart at lærerne blåser i om bøkene er trykte eller digitale?  I tillegg er det mye teknikk i klasserommet fra før og veldig mye av det byr på krøll som kan forsinke undervisningen. Jeg tror ikke det finnes noe som er mer verdifullt for en lærer enn undervisningstiden. De vokter sin tilmålte tid som en hauk, og det skal vi være glade for! Undervisningen er tross alt primæroppgaven til skolen vår.  I høst har våre elever hatt med sine egne datamaskiner og klasserommene har kokt av oppstart. Det har vært småtrøbbel med nedlasting av digitale ordbøker, det har krøllet seg med printing og det SISTE  lærerne da ønsker seg er spørsmål om tekniske løsninger på skolebøker! For selv om smartbøkene er enkle og greie produkter, så må man  lære produktet å kjenne -  og hvem er bedre å spørre enn de allvitende lærerne?  Det enkleste for lærerne er dermed er å fortsette med papirutgaven for å unngå mer heftelser enn nødvendig. Spart tid er undervisningstid. Dette må være den eneste grunnen til at så få lærere ønsket å la sine elever teste ut digitale skolebøker?

Så er det innkjøperne og formidlerne av disse digitale skolebøkene. Stort sett er denne oppgaven lagt til bibliotekene som  har en kjempeutfordring med å ha korrekt antall bøker til korrekt antall elever i de ulike fagene ved skolestart. Skal elvene her få valget om de vil ha trykte eller digitale utgaver av skolebøkene? Når skal i så fall dette valget foregå? Utlevering av skolebøker skal helst ikke ta noe tid, for her er det trykket på læring som gjelder. Elever og lærere skal i gang med normal undervisning så nært etter skolestart som overhodet mulig. Helst i går. Hos oss er det satt av 1-2 minutter pr elev på skolebokutlevering. Det vil si at eleven skal plukke sine bøker, skrive navn på hver enkelt bok og deretter stelle seg i køen for å få de scannet inn i lånesystemet før de dyttes ut av biblioteket med et "Lykke til" gjallende i ørene. Er det her valget om digital eller trykt utgave skal tas? Selvsagt ikke, da hadde vi ikke kommet i gang med normal undervisning før nærmere høstferien. Skulle elevene i fagvalget på våren  også velge digitale eller trykte lærebøker? Finnes det et datasystem som åpner for noe slikt? Deretter kommer neste utfordring: fagbyttene! Det flommer inn over oss som en tidebølge et par uker etter skolestart. Det byttes fag over en lav sko. Vi skjelver i rysjene. Bøker går inn og ut,så her ville det jo blitt et svare kaos om elevbyttene i tillegg skulle dreie seg om skifter mellom trykte bøker og digital lisenser.. Smækk smækk. Sånn er livet på skolene. Det går fort i svingene og alt som kan forhåndsplanlegges er planlagt ned til siste detalj. Vi åpner ikke for alternativer som skaper en masse hodebry, vi velger den enkle løsningen. I dette tilfellet er kanskje ikke den enkle løsningen det som kommer elevene til gode.

Så hva er konklusjonen min?
Med dagens situasjon, hvor det er skolens ansvar å formidle skolebøker  blir det eneste fornuftige at læreren på forhånd har bestemt om elevene i det enkelte fag skal ha papir eller digitalutgave og at dette bestilles i god tid før skolestart. For meg som skolebokinnkjøper er det ikke mulig å inngå særavtaler med 800 elever så lenge det ikke skjer gjennom et dataprogram som holder i logistikken. Så mye tid har vi ikke til rådighet. Her blir det hele klassen eller ingen.  Elevene har dermed ingen sjanse til å påvirke om de vil ha digitale eller trykte bøker. Faktisk tror jeg ikke dette er noe som opptar elevene i særlig grad, for de kjenner ikke til noe annet. De har aldri hatt digitale skolebøker og har derfor heller ingenting å savne. Kanskje er det heller ikke så viktig hva slags utgave av en bok de ender opp med, men det er ugreit at de ikke får lov å velge selv.  Det ble BYOD (Bring your own device) på datamaskiner i høst, og det er kanskje lov til å håpe på en BYOB (Bring your own book) i nær fremtid?  Da tipper jeg at forlagene ville solgt langt flere digitale skolebøker enn de gjør nå, og elevene kunne valgt selv hvilken løsning som passet best for egen læringssituasjon.

-Anne Brit-