torsdag 15. desember 2011

Lydbok, elendighet og fasinasjon!

For en tid tilbake måtte jeg holde sengen noen dager og tenkte at det var en gyllen anledning til å teste ut streaming lydboktjenesten Ordflyt. Jeg lagde pålogg og valgte meg ut en bok jeg alltid har hørt om og tenkt at jeg burde lese, nemmelig Stormfulle høyder av Emily Brontë.

 Brontë søstrene Anne, Emily og Charlotte ble født tidlig på 1800-tallet og døde alle av tuberkulose. Trist. De rakk imidlertid alle å sette spor etter seg og regnes som klassikere innen litteraturen. Selv skrev jeg fordypningsoppgave om Jane Eyre av Charlotte Brontë da jeg utdannet meg til bibliotekar. Oppgaven var best om man leste den med påtatt filmavisstemme. Det er i grunn mye som burde leses på den måten.

Brontë, B. (1835). Charlotte, Emily og Anne Brontë. Bildet er malt av broren til jentene. For en talentfull familie!




Uansett lå jeg der bak tunge gardiner og med en dårlig nattbordslampe ved min side og ble trukket inn i universet til Emily Brontë og der var det mye elendighet. Det var vind og regn, sludd og snø, krangel og intriger, alkoholisme og vannskjøtelse av barn, undertrykt kjærlighet, sjalusi, skumle planer og dårlig mat. Etter en stund ga jeg opp. Ikke for at jeg ikke likte boken, for utrolig nok ble jeg fasinert av disse skjebnen på den forblåste gården og er spent på hvordan historien ender, men hele settingen med mørket, feber og sykdom gjorde at det ble litt for mye elendighet på en gang. Jeg får ta opp tråden til sommeren. Da kan jeg og solkremen min kanskje dingle i hengekøya i skyggen og spise lollipop med papirboka mi. Ordflyt er et fantastisk alternativ, men jeg liker fortsatt papirboka best. Du skal likevel ikke se bort i fra at det blir lesebrett på meg neste år! Jeg må vel følge med i tiden?





-Anne Brit-

onsdag 14. desember 2011

Leser så det freser..

Vi har fått inn tre bøker til biblioteket som er støttet av Leser søker bok - 2011. Jeg har bestemt meg for å lese dem slik at jeg lettere kan anbefale dem videre til elevene. De hører inn under Litt å lese- bøkene som kjennetegnes ved et grafisk oppsett, setningsbygning og ordvalg som gjør dem mer tilgjengelige enn andre bøker. Litt å lese- bøkene passser for uvante lesere, folk med dysleksi, konsentrasjonsvansker, ADHD eller et annet morsmål enn norsk.
I går kveld freste jeg gjennom boka Bebe av Bente Bratlund. Her møter vi Bebe som er bestevenninne med Sara. Men innerst inne er Bebe sjalu på Sara. Det er Sara som alltid er så perfekt. Det er hun som alltid blir valgt. Mens Bebe sliter på skolen og kjenner seg stygg. Hvordan kan hun finne styrke til å tro på seg selv?
Boka er på nynorsk, og passer derved godt for svake nynorsk- elever som trenger å lese for å bli bedre. Fortsettelse følger...dette er fort gjort!
-Kristin-

tirsdag 13. desember 2011

Rysjedamene har vært snille i år...

Gjett om vi er heldige? Postmann Eirik er jo daglig innom med post, men nå har han overgått seg selv. I går troppet han opp med julegave til oss. Tenk å ha en postmann som er så glad i å glede andre...lucky us;-). Planen er at denne skal deles med elevene også!

-Kristin-

tirsdag 6. desember 2011

Julelampe, julekvast og julefilm! Hohoho

I dag har vi funnet frem julelampa og julekvasten. Kvasten drysser såpass at det blir litt mindre kvast for hvert år som går:o) Julefilmene er også stablet frem, så nå blir det ren nissestemning frem til ferien.
I morgen skal vi på nettverkmøte på Lillestrøm videregående skole og møte alle våre hyggelige kolleger. Stas! Her skal det styrtes te!



-Anne Brit-








mandag 5. desember 2011

Buzz Aldrin!

Jeg har lest  Johan Harstad Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet (Harstad, 2006). Til alt hell rakk jeg å lese den ut før TV serien begynte på NRK.


Jeg liker å lese Harstad!! Buzz Aldrin var dessuten enda bedre enn Darlah (Harstad, 2008). Den handler om Mattias som er født 20. juli 1969, kl. 21.17.42 samtidig som Armstrong og Aldrin lander i Stillhetens hav der oppe på månen (Tandberg, 2009) og hele livet har Mattias tenkt på Aldrin som var nummer to. Det er ikke noe galt i å ville være nummer to, man må vel ikke alltid gjøre seg så bemerket? Mattias vil helst være i fred og gjøre minst mulig ut av seg selv. Han jobber i gartneriet og bor sammen med kjæresten Helle. Livet er trygg rutine. Men så begynner det å rakne rundt Mattias. Omstendighetene tar han med til Færøyene hvor han havner i ett slags bofellesskap med andre som har møtt motgang.  Det forunderlige er vel hvorfor det er så spennende å lese om en som famler i livet, men Harstad kan virkelig kunsten å fenge leseren. Jeg liker Mattias og jeg liker de nye vennene han finner og livet han får på Færøyene. Nå har jeg til og med lyst til reise dit. Før har jeg vel i grunn ikke ofret stedet en tanke. For nå man leser så kjenner man sjøsprøyten og den kalde gufsen fra det lille øyområdet og man blir både trist og glade over skjebnene til mange av de som bor sånn nesten alene med det store havet som nærmeste nabo. En annen ting jeg liker er hvordan Harstad blander inn måneferdene i handlingen. I små glimt får vi episoder og tanker rundt reisen til Aldrin, hjemkomsten til jorden og oppstyret som fulgte i kjølevannet av den velykkede månelandingen i 1969.  Hva som er fiksjon og hva som er sannhet vet ikke alltid jeg, men jeg vil alltid tenke på det når jeg heretter ser Nasas bilder fra månelandingen: lurer på hva de tenkte de to der oppe? I tillegg til små drypp av måneferd får vi hele tiden flashbacks til episoder fra ungdomtstiden og hvordan ønsket om å alltid være nr.2 fører Mattias dit han er i dag. Jeg koste meg skikkelig gjennom hele boken og anbefaler den til alle som vil ha lavmælt humor kombinert med litt hjerte, litt smerte, litt kunnskap om Færøyene, en god dose måneferd og ellers bare innmari god lesning:o) Jeg sier som min kollega Kine på Skedsmo vgs; Fineste boka!

Harstad, J. (2006). Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? (1. utg.). Oslo: Gyldendal.
Harstad, J. (2008). Darlah (1. utg.). Oslo: Damm.
Tandberg, E. (2009, mars 17). Apollo – romfartøy – Store norske leksikon. Hentet desember 5, 2011, fra http://snl.no/Apollo/romfart%C3%B8y

-Anne Brit-

fredag 18. november 2011

Gjøremål og markedsføring

I dag er lærerne offer for vår nye massive markedsføringskampanje. Den skal pågå til etter lunsj og befinner seg på pauserommet. Her slipper ingen matpakke-knaskere unna!


På vei ut av biblioteket akkurat nå hørte jeg to jenter som undret seg over hva vi driver med på biblioteket hele dagen . Hvor skal man begynne?
Vi gjør i grunn litt av alt vi. Smiler til elever (det er det viktigste, så de skjønner at det er sitt bibliotek og ikke bare noen voksne som helst vil være i fred - for det vil vi ikke! Vi elsker besøk) Stikker nesa i det meste for å sørge for at biblioteket blir integrert i planer og undervisning, bestiller noen bøker og filmer til lærerne og til bibliotekets egne hyller, betaler regninger (verdens kjedeligste arbeidsoppgave), legger ut nye artikler på hjemmesiden til Mailand,  mailer (jeg elsker å maile - og misliker å snakke i telefon. Alt går på mail om jeg får bestemme) , lærer bort zotero og informasjonskompetanse, holder en liten bokprat for elever som skal i gang med leseprosjekter, bestiller inn bøker til elever som ikke finner det de trenger her hos oss, blogger, mailer litt mer, lager vanntette systemer for å holde styr på skolebøkene og dagslån, smiler litt mer til elever, diskuterer fordypningsemner med VG3 elevene, drikker te, spiser matpakke, låner ut ordbøker til stressede prøveklare (de vil ikke ha de digitale alltid), tømmer innleveringskassa, rydder på plass, får besøke av postbud Eirik fra Tilrettelagt opplæring, diskuterer hvilke emneord vi skal sette på nye bøker for å gjøre de enkelt å finne for elever som skal søke i katalogen vår, får besøk av noen lærere og hører litt om pedagogikkhverdagen (Kristin er jo tidligere lærer og det nyter jeg alltid godt av når det gjelder å forstå lærersinnet:o), drømmer om mocca-kaffe, prater litt om mat, henter og leverer bøker på Lørenskog bibliotek (vår snille storebror), rydder litt søppel noen har "glemt", organiserer  blader i bladhylla (selv om vi egentlig har gitt opp å holde orden i bunkene) , forlenger noen lån, purrer noen lån, minner elevene på at de må huske å bruke store norske leksikon på nett og ikke bare wikipedia - flere kilder er alltid bra, ler (på en positiv måte)  av søte elever (men vi kan ikke si at de er søte da, for ingen vil vel være søt?), leverer ut bordtennisballer, henter litt vann, slår av en prat med rengjøringsgjengen, plaster noen bøker (forstatt like vanskelig), finner noen gode nettsider som vi mailer til lærere som ikke slipper unna, leter etter gode kilder til alskens elevoppgaver (moro! men ikke alltid så lett: dagens oppgave var å finne historien bak rør- og transistorforsterke - vet ikke om resultatet ble noen innertier, men ingen skal si at vi ikke prøver. Dytter på plass noen stoler. Så drar vi hjem. Dere skjønner at vi elsker jobben vår. Alltid noe å gjøre, masse hyggelig folk og alltid noe nytt å lære! Dessuten er vi pokker så nyttige å ha:o)

mandag 14. november 2011

En dag på kurs

Det er fint å komme seg på kurs iblant. Vi får liksom to ting i ett; både faglig påfyll samtidig som man treffer kolleger i samme bransje og kan utveksle erfaringer.
Bare se hvor fint vi har det:

 I dag er det informasjonskompetanse og læring som er tema. Vi har gode forelesere som kan sine saker og vi har friske diskusjoner om hvor veien går videre for å skape et relevant skolebibliotek for fremtiden.
Er nettet og det du finner der bare fy, fy eller må vi heller tenke på å sette elevene i stand til å utnytte informasjonen de finner på nettet best mulig? Som lærer er det spennende å følge diskusjonen, og jeg tenker at vi for all del må komme videre i samarbeidet mellom lærere og bibliotekarer. De videregående skolene som makter å fremelske en kultur for dette samarbeidet, vil være de beste suksesshistoriene i fremtiden, tror jeg!
-Kristin-

fredag 4. november 2011

Kilder, kake og karameller!

Denne uken har vært hektisk og utrolig bra! Jeg har holdt flere Zoterodemoer for elevene på Studiespesialisering og også en liten demo for noen ivrige lærere.Det er ikke alltid så greit å finne tid for zotero-demo som passer for alle, så det blir nok noen zotero-lunsjer på lærerne utover i skoleåret.

Det aller viktigste for å få elevene til å skjønne magien bak Zotero er jo å sørge for at lærerne har opplevd den først:o) Jeg kjenner at jeg digger jobben min når 90 elever laster ned og integrerer zotero i word. Kristin kaller meg Zotero-nerd og det er jeg faktisk:o) På torsdag var jeg på kurs i regi av Fylkesbiblioteket i Akershus og der var det to bibliotekarer fra Høgskolen i Akershus (Kjeller) som snakket om hvor viktig det var at vi i bibliotekene på videregående skoler gjorde elevene våre informasjonskompetente. De anbefaler også å bruke Zotero, så slik sett er elevene våre godt rustet for krav de møter om kildereferanser i  fremtidige studier:o) Hurra!

På mandag fikk jeg kake og kaffe av grei kollega:o) Og vi snakker ekte take-away latte som faktisk gir meg en snodig lykkefølelser fremfor det å drikke av vanlig kopp.Ikke rart vi koser oss på jobb! (Kristin jobber ikke mandager, så denne dagen regnet det bare hverdagslykke på meg)


Dessuten har det jo vært Halloween og da vanket det fruktkarameller på elevene. Tror ikke de var særlig imponert over den nyinnkjøpte lykten vår, men hvem har tid til å hule ut ekte gresskar? Ikke vi i hvertfall. Tomt i kofferten ble det uansett:O)





God helg!
-Anne Brit-

onsdag 2. november 2011

Feel-good i bøtter og spann...

Noen ganger trenger man å lese noe "lett" som ikke krever så mye. Denne boka er en slik!
Dexter og Emma møtes for første gang den aller siste dagen på universitetet. Det er et dårlig utgangspunkt siden deres veier skal skilles i morgen. Tror de. I stedet blir den første natten begynnelsen på et forhold ingen av dem helt vet hva er. I En dag får vi møte dem igjen den 15. juli hvert eneste år i tjue år framover, og se hvordan både forholdet, de to hovedpersonene og verden rundt dem forandrer seg over tid.
"Den perfekte strandlektyren for alle som ikke engang liker tanken på strandlektyre", sa Nick Hornby om boka da den utkom i 2009.
Boka har også blitt film med Anne Hathaway og Jim Sturgess i hovedrollen.

 Den har premiere 11.november...jeg skal garantert se den men anbefaler selvfølgelig alle å lese boka først...den var herlig!!!
-Kristin-

fredag 28. oktober 2011

Tallforvirring og glemmeboka

Tidligere i år så jeg noen episoder av den utrolige spennende Game of Thrones Tv-serien  som bygger på romanene til George R.R Martin. Entusiastisk husket jeg at jeg på forespørsel hadde handlet inn romaner til en av våre elever og ga pokker i mitt eget forsett om å ikke kaste meg ut i lange bokserier. Når jeg så begynte å bla i bøkene innså jeg at jeg trolig har kjøpt inn feil rekkefølge på titlene. Bra jobba! Riktignok har fantasyserier ofte unødig avansert nummerering (1, 2, 2:1, 2:2, 3 osv), men det bør likevel være mulig å holde tunga rett i munn. Nå er budsjettet tømt, men etter jul må jeg handle inn bøkene i korrekt rekkefølge. Gleder meg allerede
























Så da holde jeg meg til planen om å fortsette å lese Johan Harstad. Har allerede lånt med med meg Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?. Buzz Aldrin var en av de første på månen. Aldrin og Collins gikk litt i glemmeboka etter at  Neil Armstrong hadde satt første steg på månen. Både Armstrong og Aldrin vandret på månen, men stakkars Collins ventet i KS/SS Columbia i kretsløp rundt Månen. (Tandberg,2009) . Vel,  hjemme hos oss gikk det  forresten ikke i glemmeboka. Min pappa snakket ofte om hvor viktig det var å _også_huske på Aldrin og Collins og hans fasinasjon for romferger og fly har liksom smittet litt over på meg. Da min lille Albin var 3 år og så en jumbo, proklamerte han " Det ligner på romferga som Armstrong kjørte til månen". Jeg regner med at bestefar ser det som sin oppgave å opplyse gutten om at det faktisk var lagarbeid der oppe på månen.  Om boka til Harstad faktisk handler om Aldrin eller om den kanskje handler om å være nummer to aner jeg ikke....enda.

Ukas beste elever fra Vg1 MK:o)


















Game of Thrones - Wikipedia, the free encyclopedia. (2011, oktober 26). Hentet oktober 28, 2011, fra http://en.wikipedia.org/wiki/Game_of_thrones

 Harstad, J. (2006). Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? (1. utg.). Oslo: Gyldendal.

 Tandberg, E. (2009, mars 17). Apollo – romfartøy – Store norske leksikon. Hentet oktober 28, 2011, fra http://snl.no/Apollo/romfart%C3%B8y

-Anne Brit-

onsdag 26. oktober 2011

Pray the devil back to hell...


Vi har kjøpt film på vår kjære lærer, Steinar Nilsens, anbefaling!! Denne har vi virkelig tro på til bruk både i undervisning og for å oppdatere seg om nær historie.

I løpet av 72 min møter vi de modige kvinnene i Liberia som kom sammen for å få slutt på den blodige borgerkrigen og for å bringe fred i det krigsherjede landet. De samlet seg i alle aldre; kristne og muslimer for å be for fred. De organiserte også stille protester utenfor presidentpalasset. Denne innsatsen ble også hedret med Nobels fredspris 2011.
Herved er filmen anbefalt...det trekker ikke akkurat ned at musikken i filmen er ved Angelique Kidjo;-)





Festival, B. (2006). ANGÉLIQUE KIDJO. Hentet fra http://www.flickr.com/photos/back2black/3774920239/



prreleases416. (2004). Pray the Devil Back to Hell. Hentet fra http://www.flickr.com/photos/44501200@N02/4092291913/


prreleases416. (2008). Pray the Devil Back to Hell. Hentet fra http://www.flickr.com/photos/44501200@N02/4093056928/

-Kristin-

torsdag 20. oktober 2011

Houston, we have a problem...

Da har jeg lest Darlah! Utrolig fornøyd med å ha pløyd en bok på så kort tid.  Takk rettes til Lego-fabrikken som kan kunsten å underholde små barn og dermed skape sofatid for mor!
















I månelandingsperioden på 60- og 70 tallet oppdager NASA at merkelig og ikke minst farlige ting foregår på månen. De bestemmer seg for å avblåse månelandingene på ubestemt tid. 40 år senere har tiden kommet for å returnere, men de kan jo ikke fortelle verden at det kan være risikabelt og dessuten mangler de i grunn også penger til å finansiere returen. Som PR-jippo velger de å arrangere et stort lotteri hvor 3 heldige ungdommer skal få bli med på måneferden. For en sjanse!  Ungdommer over hele verden går mann av huse for å melde seg på. Som leser bli vi kjent med de 3 ungdommene som vinner.Ei norsk jente, en fransk gutt og ei jente fra Japan. Store deler av boken skildrer hverdagslivet deres og slik får vi god tid til å bli skikkelig kjent med de før de kastes ut i verdensrommet. Vi får dermed en god dose kjærlighetssorg, ensomhet, venninneforhold, trøblete foreldre, kjipe lærere og alt annet som er hverdagskost i ungdommers liv. For at vi lesere skal få litt innblikk i hva som egentlig har foregått der oppe på månen, så forteller Harstad oss om den gamle senile Nasa-vaktmesteren som på pleiehjemmet stadig får urovekkende tilbakeblikk til ting han har hørt om månelandingene og hva som møtte romfarerne der opp. Jeg synes det var et morsomt påfunn av Harstad:o) Trodde du at det var strømbrudd som skapte problemer for Apollo 13 og det kjente "Houston, we have a problem"  Slett ikke! Les Darlah og finn ut hva som "egentlig" skjedde! Boken er spennende og jeg gledet meg til hver side. Jeg skulle egentlig ønske at den var litt lenger, slik at hendelsene på månen kunne vært mer detaljerte, men det er jo mulig at en god del av elevene er mer enn fornøyd med at boken ikke er så tykk:o)
Harstad, J. (2008). Darlah (1. utg.). Oslo: Damm.



Som du ser av bildet, har Rysjedamene har også fått nye plaster! Papercut no problem!




-Anne Brit-

tirsdag 18. oktober 2011

Spesialpakkeservice...

Vi har fått vår helt egen postmann på biblioteket, hvor heldige er ikke vi? Hver dag blir posten bragt trygt til oss av Eirik, elev på TO.

fredag 14. oktober 2011

Bøker, vafler og helse

Hver uke er vi over på Lørenskog bibliotek for å hente bøker. Vi låner mye derifra til våre elever og det er alltid hyggelig å stikke innom og suge til seg litt stor-bibliotek stemning. Der har de laget en egen hylle med lettleste bøker for de som trenger å bli bedre i norsk, men uten å måtte lese barnebøker. Kristin fant seg raskt til rette! Vi kommer nok til å ta en ekstra titt i denne hyllen fremover, for det er flere av våre elever som er på utkikk etter akkurat den type bøker:o)



















I går var det Verdensdagen for psykisk helse og det ble markert her på Mailand.  Årets kampanje fokuserer på forebyggende arbeid og helsefremmende tiltak som kan forhindre at unge ikke fullfører utdanning og vår flinke helsesøster Grethe hadde invitert inn Helsestasjon For Ungdom  MOT, VOLT, politi, og Psykisk Helse for Barn og Unge (PHBU). De som ville fikk nystekte vafler. Vi også! Spesialleveranse fra helsesøster Grethe. Stas! Det er ikke mye som kan måle seg med duften av nystekte vafler...


















Ellers har jeg tatt med meg ny bok hjem. Darlah av Johan Harstad. Jeg tror den er spennende, men det er en bok det ikke er så lett å låne ut når man ikke har lest den selv. Navnet høres jo ganske merkelig ut, og det er nok til at elevene skygger unna. Jeg tenker snodig nok  på Dolly Parton når jeg snakker om tittelen.Gudene vet hvorfor. Kanskje ikke rart ingen vil låne den....stakkars Harstad. Jeg håper det går bedre med formidling når den er lest og forhåpentlig blogget om:o)


















Hvis noen er spent på hvordan det går med mitt prosjekt om å finne ut om kildeverktøyet Zotero lar seg integrere i word på Mac så er jeg beklageligvis ikke kommet noe lenger.... men på mandag, da får jeg Mac hjelp:o) Håper på suksess!




Tilslutt et lite bilde fra politistanden. Se hvor pent de legger fra seg tøyet! Imponerende. Jeg tror elevene trodde vi Rysjedamer frydet oss over menn i uniform, men det var faktisk tøybrettingen som fasinerte mest:o)

Ordning och reda! Det liker bibliotekdamene!




-Anne Brit-

onsdag 5. oktober 2011

Brente skygger av Kamila Shamsie

Jeg har brukt veldig lang tid på å lese boken Brente skygger (Shamsie, 2010)
 Det blir slik med noen bøker i blant. De ligger på nattbordet og ser andre bøker komme og gå. Men til tross for at andre bøker har sneket i lesekøen så har intensjonen alltid vært å fullføre Brente skygger, for boken føltes viktig for meg.



Den tar oss med på nyere historiske hendelser og lærte meg en hel masse jeg ikke visste fra før. Den starter på Guantanamo-basen på Cuba. Fengselet hvor USA plasserer fangene de mener er terrorister. Hvordan havnet jeg her? Spør en unge mann seg og dermed kastes vi ut i historien som starter i Nagasaki i Japan i 1945. Atombomben faller og snur opp ned på livet til Hiroko som er en av bokens hovedpersoner. Hun skulle gifte seg med Konrad, men nå finnes ikke Konrad lenger.

Jeg skal ikke røpe for mye av handlingen i boken , men foruten Nagasaki får leseren også oppleve det kolonialiserte India, opprettelsen av Pakistan som en egen muslimsk stat, 9/11 og krigen mot terror. Alt sett og opplevd gjennom øynene til japanske Hiroko og hennes nære og kjære.

Riktignok ble Hiroko og Konrad skilt av atombomben, men et livslangt vennskap oppstår mellom henne og Konrads søster. Et nydelig venneskap for de to kvinnene, men for familiemedlemmene rundt bringer det med seg misforståelser, sorg og svik. Hiroko gifter seg med en pakistansk mann hun møter i India og sammen får de sønnen Raza.  Mye av historien dreier seg om Raza og de valgene han tar, forrvirringen han føler av å være en blading av to sterke kulturer, hvordan han aldri helt passer inn og sorgen da han skjønner at ingen vil ha en med en mor som er atomoffer. Alt stokker seg litt for Raza. Oppøret mot faren får konsekvenser, vennskapet med Afghaneren Abudllah fører med seg mer trøbbel og arbeidet for amerikanerne gjør alt enda mer komplisert. Det er mye ”hva hvis” i Brente skygger og jeg er veldig glad for å ha lest den, selv om jeg selfølgelig gjerne skulle tryllet frem en happy ending. De finnes ikke alltid i virkeligheten. En fin bok for en som tåler en dose virkelighet.


Ellers har jeg ikke kommet noe nærmere en Mac/zotero løsning, men jeg håper at en av våre drevene Macbrukere kan hjelpe meg etter ferien. Mac er jo vannvittig kompliserte greier for en skarve PCbruker:o)Jeg snublet derimot over en Zotero app forrige dagen og den har jeg litt trua på. Den lar deg ta bilde av ISBN og lagrer deretter posten på nett. Fra nett kan du lagre den i din Zotero. Genialt! Men det er nok ikke alle norske ISBNer som får treff. Min gamle Sigrid Undset bok lå i basen, mens Brente skygger ikke lå der. Men det er jo absolutt tid å spare hvis du er så heldig å få treff på boken din.
Slik ser appen ut:

og slik ser det ut på nett når posten er sendt dit (trykk på bildet for å få opp hele):


Kilde: Shamsie, K. (2010). Brente skygger (1. utg.). Oslo: Gyldendal Norske Forlag.

Hvis noen vil finne ut mer om Zotero, så er wikien vår stedet å besøke:o)


-Anne Brit-

onsdag 28. september 2011

Forefallent arbeid og kalde gleder!

I dag har elevene fri og lærerne er på kurs i læringsstiler. Da har vi hele dagen til å få unna forefallent arbeid. Hurra! Nå har jeg bestilt bøker, Kristin har katalogisert og vi har også rukket å ta nye bilder til bloggheading vår:o) Etter lunsj skal jeg lære Kristin å publisere på hjemmesiden. Programmet vi bruker heter Easy publish, men det vil jeg kalle å strekke sannheten langt ettersom det ikke finnes easy overhodet.

Det er en fryd å jobbe med Kristin ( det har dere sikkert skjønt) og se hva jeg fikk i går!
Lollipop rangeres rimelig høyt på min "Ting jeg virkelig liker" liste! Jeg har også fått lånt en Mac,så i løpet av uken satser jeg på å finne ut hvordan kildeverktøyet Zotero funker på Mac. Lar det seg integrere i Word uten problem? That`s the question og rysjedamene er på saken.

-Anne Brit-

torsdag 22. september 2011

Cassias valg

Den siste tiden har vi vært veldig opptatt med Informasjonskompetanse. Vi har markedsført vår nye Wiki til lærerne og vært rundt i klassene for å vise den frem til elevene og demonstrere det geniale kildeverktøyet Zotero. Det er veldig morsomt å kunne spre det glade budskapet og se at lærerne og elever ser nytteverdien. Vi er heldige som er omringet av så flotte og ivrige lærere her på Mailand:o) Vi trykker LIKER!

Litt lesing har det også blitt og jeg har akkurat lest ferdig Cassias valg  (Condie, 2011) .


Boken foregår i fremtiden, i ett samfunn som er renset og ryddet for alt som ikke fungerer. Beboerne i de ulike distriktene er fullstendig styrt av Samfunnet og det er regler for bosted, måltider, fritidssysler osv. Til og med partnervalg blir utført av Samfunnet gjennom en matchingdatabase. Dette er et av høydepunktene i ungdommenes liv og ingen stiller spørsmål rundt reglene. Samfunnet vet best. Så skjer det selvsagt noe krøll med hovedpersonen Cassia. Hun blir matchet med en fra sitt eget distrikt, noe som er høyst uvanlig, og som om ikke det var nok, så kan Cassia i et kort øyeblikk se en annens ansikt før hennes match kommer opp på skjermen. Kan samfunnet ha gjort en feil? Skulle Cassia egentlig vært matchet med en annen. Uroligheten fører til mange spørsmål og mange tanker som slett ikke skal eksistere. Denne andre mulige matchen er en som Cassia omgås daglig og hva er vel mer fristende enn forbuden frukt?  Følelser, følelser, følelser! Skal Cassia fortrenge følelsene sine eller skal hun utfordre Samfunnet og tåle de grusomme konsenkvensene av "sviket"?



Jeg har etterhvert funnet ut at jeg er utrolig svak for slik hjerte-smerte romaner. Jeg synes det er kjempestas! Boken minner veldig om Dødslekene (Collins, 2009) som jeg digget rått, men den er ikke like spennende. I Dødslekene var det masse action rundt selve lekene, mens her er det mest fokus på følelser og hverdagsliv. Det er likevel en triologi og jeg har stor tro på at det blir mer action etterhvert:o)



Løp og lån! Vi har begge bøkene i biblioteket:o)

Jeg har tidligere blogget om Dødslekene

Bildene og omtalene er hentet fra haugenbok.no
-Anne Brit-

tirsdag 13. september 2011

Hotellet på hjørnet av bitter og søt

Den første romanen jeg leste i ferien 2011 var denne:

Her møter vi ungdomskjærestene Keiko og Henry som blir skilt fra hverandre under dramatiske omstendigheter under andre verdenskrig. Noen av eiendelene deres blir gjemt bort i kjelleren på et hotell i nabolaget, sammen med minnene de har skapt sammen.
44 år senere møter vi Henry igjen. Han er nå blitt enkemann og bor fortsatt i Seattle. En dag dukker tingene fra Hotel Panama opp og Henry setter i gang letingen etter Keiko, sin ungdoms kjærlighet. Hva skjedde egentlig med familien?
Jeg synes jeg lærte mye om hvordan familier av japansk avstamming ble behandlet etter angrepet på Pearl Harbor. Samtidig skildrer boka godt hvordan generasjonsmotsetninger arter seg innad i en minoritet som den japanske befolkningen i USA er. Henry og sønnen hans er motsetninger som i løpet av boka klarer å nærme seg hverandre i respekt for at den andre er av en annen generasjon.
 Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt er en følsom kjærlighetshistorie som lever opp til ordene i tittelen. Etter min mening; perfekt ferielesning!!

lørdag 27. august 2011

Skolestart og frihetskamp ...

Etter en spesiell sommerferie er vi tilbake i vanlig drift. Vi har lånt ut 8000 skolebøker og hilst på 700 elever. Herlig!!!

Rysjedame#1 hadde en hel bunke bøker med hjem til ferien, men ettersom ferie med små barn strengt tatt ikke er ferie, så har bokbunken i stor grad blitt liggende. Én bok har jeg lest og den var til gjengjeld både spennende og veldig lærerik. Korhan Markussens ASO: kunstneren og frihetskjemperen Omar Morad. Boken forteller historien om den unge kurderen Omar som slåss mot Saddam Husseins regime i Irak.

Kurdere og frihetskamp. Bildet jeg har hatt i hodet har i grunn bestått av grå fjell, sand, sol, våpen slengt over skulderen, skjegg, sure miner…..kurdere ja,  innmari langt unna gitt. Flaut men sant...

I vinter begynte min kollega Korhan Markussen å fortelle meg om boken han skulle gi ut. Den handlet om hans kurdiske venn Omar som hadde vært frihetskjemper i  Irak på slutten av 1980-tallet. Han fortalte små episoder fra boken og jeg ble umiddelbart interessert i å høre mer. Dette var ting jeg ikke hadde noe forhold til, men som jeg samtidig følte at jeg burde vite litt mer om. Ganske mye mer om faktisk. Det er enkelt å ikke sette seg inn i konflikter når de foregår så langt unna. Shame on me! Før sommerferien ble boken gitt ut og har vært min nattbordsbok i sommer.

Først litt bakgrunnsstoff:
Kurdere er et gammelt nomadefolk og den fjerde største folkegruppen i Midtøsten, men har aldri hatt en egen stat. Mesteparten av det geografiske området som kalles Kurdistan ('kurdernes land') er delt mellom Iran, Irak og Tyrkia. Olje- og vannressurser gjør Kurdistan til et viktig territorium for statene som kontrollerer det, og kurderes forsøk på å danne en egen stat er gjentatte ganger slått ned ved krig og andre massive overgrep

Korhans venn, Omar, levde med undertrykkelsen, men etter at moren og broren ble kidnappet av Saddams Husseins soldater velger han å gi opp studenttilværelsen for å bli soldat i fjellene. Han tas opp i en av Peshmerg-gruppene som kjemper mot Saddams soldater som på den tiden gjennomførte et regelrett folkemord på kurdere. Hele landsbyer ble angrepet med kjemiske våpen og utryddet, eller mennene ble drept og kvinner og barn ført i fangeleire. Dette var i stor grad hevn for kurderes tanke om frihet og for manglende støtte under Iran/Irak krigen (Hassan, 2011)

Kampene i fjellene er heftige og som leser kan man føle solen brenne i huden, kjenne lukten av krutt og blod, føle skrekken fra barn og kvinner på flukt, høre skrikene fra mødre som forsøker å redde sine barn og håpløsheten og sorgen til barna som ser sine foreldre bli drept. Man vil bare hamre løs på kyniske kommandanter som beordrer drap uten å blunke. Vi følger Omar gjennom 3 år og gang på gang er vi vitne til hvordan han lurer døden som innhenter medsoldatene. Hele veien finner Omar trøst og inspirasjon i kunsten og  han bruker mye tid på å lage skisser av det han opplever, for det å bli en dyktig kunstner og fortelle om undertrykkelser gjennom kunsten er også en måte å føre revolusjon på.  Under et angrep skades han stygt og må fraktes over grensen til Iran for behandling. På ferden har han med seg en god venn og medsoldat og de møter mange mennesker med egne historier om undertrykkelse å fortelle. Han velger å forlate tryggheten  i Iran og vender tilbake til familien for deretter å oppta kunststudiene og skli inn i mengden i storbyen. For mye har likevel skjedd,  og det blir umulig å vende tilbake til et dagligdags liv.  Ved en tilfeldighet vikles han igjen inn i motstandsarbeid og det fører til at han får en dødsdom og må flykte.....

 Du kjenner at du lever når du leser denne historien. Det gjør fysisk vondt, selv om historien er blottet for pompøse virkemidler. Det er enkelt fortalt og det passer inderlig bra når historien er sann. Dette er virkeligheten. Løp og lån! Les og lær!  Vi har boka:o)

Has   Hassan, R. (2011). Anfal-kampanjen – Store norske leksikon. Hentet august 27, 2011, fra http://snl.no/Anfal-kampanjen
Mar   Markussen, K. (2011). ASO: kunstneren og frihetskjemperen Omar Morad (1. utg.). Oslo: Wayclass. 

Widborg, S. (2009). kurdere – Store norske leksikon. Hentet august 27, 2011, fra http://snl.no/kurdere

Bildet er hentet fra bokdykk.no


-Anne Brit-

torsdag 30. juni 2011

Skolebøker, ferie og bokbunken

Da er sommerferien også i gang for siste rest av biblioteket. De siste ukene har vi kun vært opptatt med innleveringen av skolebøker. Det er ca 8000 bøker som skal hjem til biblioteket og deretter følger jobben med å telle over og etterbestille, samt sende regninger til elever som har mistet bøker i løpet av året. Det postive med å ha ansvar for skolebøkene er at vi får møte alle skolens elever. Det kan kanskje virke kaotisk å skulle håndtere så store mengder bøker på en gang, men sannheten er at det går veldig greit. Elevene kommer til avtalt tidspunkt, Kristin og jeg skanner inn bøkene og elevene legger på plass på riktig sted, godt guidet av vår medhjelper Lech fra kontoret. Går så fint så. Elevene skjønner at det er viktig at vi har alle skolebøker på plass til høsten og at det følgelig må erstattes dersom de har mistet eller ødelagt. Så lenge kommunikasjonen er på plass ordner det meste seg og vi har flere elver som kommer innom gang på gang etter hvert som de rydder seg gjennom skap og roterom:o) Vi har faktisk ikke hatt noen sure miner, bare hyggelige elever. Kanskje det er noe spesielt med Mailenderne? Vi er i hvertfall veldig glade for alle elever som unngår å få regning.

Det kjedeligste med skolebøkene er at det er veldig tidskrevende og at det virkelig går utover servicenivået på biblioteket ved skoleslutt og i lang tid etter skolestart, for i den perioden rekker vi faktisk ikke noe annet. Da må informasjonskompetanse og litteraturformidling settes på vent i ukesvis. Ikke bra! Oppstartsukene er viktige for elevene og vi skulle absolutt ha mulighet til å være mer tilgjengelige.

Etter noen stille dager med telling og bestilling er også Rysjedame#1 klar for ferie og håper å få lest en liten bunke bøker i løpet av sommeren i mellom slagene av svømmeopplæring, skolisseknyting og annet det innebærer å ha barn i hus.




God sommer til alle :o)

-Anne Brit-

fredag 10. juni 2011

Drap, fyll og hevn!

Jeg har lest Vi dør så sakte av Ruben W. Eliassen og det er boken for deg som liker spenning, krim og drittsekker som får som fortjent! En mann blir funnet drept og politietterforsker Sean settes på saken. Sean er på mange måter en typisk politietterforsker slik vi ofte møter dem i bøkene. Forfyllet, i trøbbel med damene og med et forhold til familien som gjør ethvert juleselskap til et mareritt. Desto mer spennende for oss lesere! Ikke nok med at Sean er en trøblete sjel, han er også involvert i de kriminelle handlingene som har funnet sted og prøver etter beste evne å rulle opp i saken uten selv å havne i noe søkelys. Boken er full av drittsekker og drittsekker er det gøy å lese om, spesielt når de får som fortjent. Om noen skitne triks må tas i bruk er det vel bare helt på sin plass? I hvertfall synes Sean det og jeg er helt enig! Løp og lån! Vi låner ut bøker i sommerferien (etter alle skolebøkene er innlevert), så her er det ingen grunn til litterær tørke i ferien:o)


Eliassen, R. W. (2010). Vi dør så sakte (1. utg.). Oslo: Kagge.


fredag 27. mai 2011

Lykkeboka

Den boka som har engasjert meg mest er Silmarillion av Tolkien. De fleste har vel et forhold til Ringenes herre, enten gjennom boken eller filmene, men Silmarillion er det virkelige dypdykket inn i Tolkiens eventyrverden. Grunnen til at språkprofessoren Tolkien påbegynte sitt litterære verk var fordi han trengte brukere til sitt egenlagde språk. Språk utvikler seg etterhvert som det blir brukt og derfor måtte han ha både brukere og hendelser som kunne påvirke....dermed var alveverden skapt. Han lagde to alviske språk, Qenya og Sindarin. Sindarin er det som brukes i Middle-Earth, mens Quenya eller høyalvisk er det som brukes i Aman som er alvenes endelige tilholdssted etter de har forlatt Middle-Earth. Om boken kan jeg kort oppsumere at den har skapelsehistorie, krangel mellom guder, alver som kjemper mot hverandre, tragiske skjebner, vennskap og  kjærlighet det gjør vondt å lese om....rett og slett underholdning på høyt nivå. Jeg har lest den uttalige ganger, tatt notater, pugget stamtavler og årstall. Boken krever en dreven leser, såpass må man vel kunne si. Da Ringenes herre filmene var på det hotteste skrev jeg  en light-versjon av Silmarillion til elever på barneskolen,og innimellom dytter jeg denne på noen som kanskje ymter frempå at boken er litt tung å lese...Boka strekker seg over noe sånt som 50 000 år og gir oss hele alvehistorien fra skapelsen frem til Ringenes herre tar over med hendelsene i tredje tideverv og brorskapets kamp mot Sauron og ringen.

Forleden dag engasjerte jeg meg i samtale med en av lærerkollegene mine her på Mailand, og dermed fikk jeg blod på tann (Sorry, Brimi.....gjett hvem som får mail med Silmarillion light?) Etter ettersom jeg nå skal ha noen dager fri kan jeg ta en litterær visitt til Middle-Earth.





-Anne Brit-





torsdag 19. mai 2011

Hvor var du da Brå brakk staven?

Dettte er utgangspunktet for romanen Verdensmestrene av Henrik H. Langeland. Her følger vi fire familier som tilsammen tegner et tidsriktig bilde av Oslo på åttitallet og fremover. Forfatteren har tenkt seg at vi gjennom fire? bind skal følge disse familiene helt opp til i dag...en spennende ramme rundt et romanverk, synes jeg!
Etter min smak skriver Langeland veldig omstendelig...og sånn sett litt "Knausgårdsk". Jeg blir utålmodig flere ganger under lesningen...men jeg fullfører! Siden jeg liker romaner hvor vi følger flere familier over tid vil jeg nok også lese de kommende bind i denne romanfortellingen.
- Kristin-

torsdag 5. mai 2011

Rysjetur til Soria Moria slott (aka Lørenskog bibliotek)

Tirsdag tok vi turen over brua for å besøke det nye biblioteket og forventningene var høye, for dette har vi ventet på en stund:o)

Soria Moria glitrer i det fjerne og Kristin med kurven gleder seg som et barn på freiabesøk!
Det var som ventet veldig, veldig fint! 3 etasjer med mye lys, flotte sittegrupper og arbeidsplasser. Hyllene gir mulighet for å vise frem bokforsidene fremfor smale bokrygger og dermed blir det straks mer fargerikt og fristende. Det yret av Lørenskauinger som ville se herlighetene med egne øyne og de ansatte skulle yte god service og bli kloke på splitter nye innretninger på en gang. Det så ut til at de klarte det med glans:o)





Filmene oppbevares i skuffer. Her er alt stas!
 Vi hadde nok på oss litt "elev-briller" og var veldig spente på hvilke fasiliteter våre elever kan nyte godt av i fremtiden. Det er jammen ikke mange skoleelever som har tilgang til både nytt og fint skolebibliotek og tilsvarende folkebibliotek et steinkast unna. Vi håper derfor de benytter seg av mulighetene de nå får til å raskt kunne skaffe seg enda flere kilder og inspirasjon til oppgaver.

Vår erfaring er ofte at elevene har godt av å kunne diskutere oppgaver med andre enn "bare"  læreren og på den måten  får strukturert kunnskapen sin og lettere oppdager hva de trenger å skaffe seg mer informasjon om. Når det er på plass starter jakten på kilder og Rysjedamene har alltid lagt sin flid i å skaffe elevene det de trenger. Det vil vi fortsatt gjøre, men nå som Lørenskog bibliotek er så nærme kan elevene søke råd der også. Dette blir bra! Dere er faktisk omringet av bibliotekarer.... og hva elsker en bibliotekar? Jepp, å hjelpe andre. Vi kan ikke noe for det! Vi bare må! (tipser samtidig om biblioteksvar som kan være et bra sted for å finne informasjon til oppgaver)



Små grupperom er fine å jobbe på.


For en utsikt! Heldiggrisene ser oss!





En liten lesesal for ivrige eksamenslesere:o)
Da er det vel bare å gratulere oss selv med vår nye nabo og love at vi følger kardemommeloven når vi er på besøk. Da blir de like glade for å få besøk, som vi er for å kunne besøke:o)

(Ps! Rysjedame#2 kommer garantert til å klage på at jeg alltid bruker bilder av henne. He he. Dere ville gjort det samme om dere alltid hadde tilgang til et så blidt fjes:o)
-Anne Brit-

tirsdag 3. mai 2011

Bli hvis du kan. Reis hvis du må...

I påsken har jeg ikke lest krim...uvant til meg å være!
På en flott norsklærers anbefaling leste jeg først en norsk debutant,
Helga Flatland: Bli hvis du kan. Reis hvis du må.
Her møter vi tre norske gutter fra bygda som har vokst opp sammen og som i fellesskap bestemmer seg for å verve seg til oppdrag i Afghanistan.  Ingen av de tre vender tilbake til bygda etterpå, og Helga Flatland skildrer veldig følsomt de tre ulike årsakene til dette. Etter å ha lest boka har jeg reflektert mye over hvordan oppvekst preger oss i valgene vi tar som ungdommer/voksne. Det er ingen tvil om at bygdedyret lever i beste velgående... men boka skildrer på den andre siden hvordan et lite bygdesamfunn evner å yte omsorg og ta vare på enkeltmennesker når ulykker rammer. Boka er en lettlest nynorsk roman, etter min mening!!
Anbefales!!



fredag 29. april 2011

Babbel og markedsføring

Det er lite elever på biblioteket vårt. Noen få sitter med forberedelser til heldagser og da er det moro å kunne hjelpe til med å finne kilder, men de aller fleste er godt i gang med heldagsen eller kanskje også opptatt med å se bryllupet i London. Da er det nok av kontorarbeid å administrere, litt hjemmesidestoff som skal ut og ikke minst forsøke å markedsføre biblioteket litt. Det er dessverre sånn at mange surner til bare ved tanken på å måtte lese en bok og sikkert ikke engang vet at vi kan låne inn alt fra alle biblioteker i hele landet. Det kan vi!!  Hvis det er noe de ønsker å lese, gjør vi alt i vår makt for å skaffe det. Markedsføring er kanskje ikke alltid det letteste å bli klok på, men vi (og vår tidligere praksiselev) har nå kommet opp med "Library news" som rett og slett er en plakat på do (den kan selvsagt også henge andre steder, men do er best). Det funket på utlånet av blader, så kanskje vi når noen sjeler som ikke allerede har funnet biblioteket. Hensikten er ikke først og fremst å låne ut så mye mer bøker, men bare at elevene skal se at vi er her og tenke at vi kanskje kan bidra med noe i ny og ne.


Dagens mest spennende oppgave for Rysjedame#1 har vært å finne kilder til oppgave om det norske sykkelmarkedet og markedsføringstrategier! Ren kos og alltid noe å lære:o) Det er forøvrig det aller beste med bibliotekjobben....at man alltid lærer noe nytt. Heldig!

På bokfronten er det intet nytt å melde. Jeg holder fortsatt på med Brente Skygger og liker den veldig godt!

fredag 15. april 2011

Sjokolade, bøker og arbeidsglede...

Det beste med påsken er at det er meningen at man skal late seg i sofaen med en bok, OG spise sjokolade samtidig. Det blir jo ikke bedre enn det. Vi pusher nå bøker ut til alle som stikker nesa innom...her skal det leses i påsken!!!

Det er vår i luften, og det merkes på både elever og ansatte! Man blir litt ekstra glad...i tillegg er det flust av russ i vrengte dresser som venter ivrig på at festlighetene skal begynne. Vi satser på at de kommer seg gjennom russetiden med stil og gode minner:o)

Rysjedame#2, som allerede har tatt en tidlig ferie,har plukket med seg disse godbitene:

Bli hvis du kan, reis hvis du må

Verdensmestrene

















Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai (Genial tittel!)



 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Intet å si på leselysten der i gården! Vi satser på at noen av de gjør seg fortjent til en omtale her på bloggen senere!


Rysjedame#1 skal lese Brente skygger i ferien . Handlingen er lagt til Japan og strekker seg fra atombomben i Nagasaki i 1945 og frem til våre dager. Med tanke på alt som har skjedd i Japan den siste tiden blir det sikkert litt spesielt å lese...




 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
I tillegg er vi i lykkeland over vår nyanskaffelse som gjør alt arbeid til en lek! Senebetennelse go home!
 
 
God påske og god ferie!