onsdag 11. januar 2017

Danielle av Ida Jackson

Bildet er hentet her


"Hvor gammel var jeg første gang jeg drakk øl? 10. Hvor gammel første gang jeg tok en sigg? 11. Første gang jeg hadde sex? 12. Første joint? 13. Første pistol i huset? 16. Første truende doplanger på døra? 16."



Danielle er 16 år og i et slags forhold med Kimma. Han er invovert i kjøp, salg og bruk av dop. Hun går på Katta, bor sammen med moren sin og har Ellinor som bestevenn. Danielle er ei ressurssterk jente, men moren evner ikke å gi henne den omsorgen et barn/ungdom skal ha. Hun er mye overlatt til seg selv og vennene sine uten de rammene hun fortjener. Gjennom Ellinor som er politisk engasjert i Rød ungdom treffer Danielle William. Han får frem andre sider i Danielle enn den rå, selvopptatte jenta med en hard maske mot verden. For første gang har hun ikke selv kontrollen...
Ida Jackson har skrevet en viktig men sjokkerende ungdomsroman. Ungdomslivet i Oslo kan være brutalt og vulgært. Samtidig formidler hun en sterk kjærlighet til byen gjennom Danielle. Boka handler om hvor sårbart det kan være å være 16 år uten et godt nok nettverk rundt seg. Samtidig er det en morsom og spennende bok. Jeg lot meg rive inn i dette universet av ungdomsliv, og mener bestemt at den bør leses av voksne som er nysgjerrig på hvordan ungdomsoppvekst i Oslo kan arte seg. Og, selvfølgelig vil den passe godt å lese for ungdom som vil lese om ungdom.
-Kristin-
 

Jackson, I. (2016). Danielle. Oslo: Aschehoug.

 



fredag 16. desember 2016

Vær snill med dyrene av Monika Isakstuen

"Og du vet hva de sier? Mødre som bryter opp, må tåle å se den mest fryktinngytende av alle fryktinngytende sannheter i øynene: Du har mislyktes i den ene oppgaven som virkelig betyr noe."
(Isakstuen, 2016, s. 96)


Vær snill med dyrene møter vi Karen som har valgt å forlate mann og barn. Eller egentlig har hun ikke forlatt barnet, men hun opplever at det å være 50% mor er det samme som å forlate. Hun er sykt redd for å ikke være flink nok med datteren og for å ødelegge henne med sitt fravær. Hun og mannen oppfører seg siviliserte og hyggelig med hverandre og de planlegger samværet helt etter boka, likevel får hun ikke indre ro på  at det hun gjør er bra nok.

Boken består stort sett av Karens tanker om egen innsats og alt som kan gå galt. Det er utdrag av dialog hun har med mor og lillesøster og tilbakeblikk til minner fra hennes egen barndom. Karen forsøker å overbevise omgivelsene om at hun er en moderne kvinne som lett takler å dele omsorgen for barnet, men innerst inne vet hun at det ikke stemmer. Hun går til familievernkontoret og lærer seg alle ord og uttrykk som forklarer følelser og utviklingen i den prosessen hun og familien skal igjennom, men det gjør ikke følelsen av å mislykkes noe mindre.



Fysisk er det mye luft i boken og noen av sidene består kun av noen få setninger med tekst. Kanskje hun skal vise at hun føler seg ganske tom, ikke vet jeg, men jeg liker layouten godt. Jeg liker hele boken godt. Jeg har selv barn og kjenner meg igjen i følelsen av at man aldri får til alt man skal og at ting alltid kan gjøres bedre. Med jevne mellomrom kommer det inn små historier om forholdet mellom mor og barn i dyreverden som forsterker de følelsene Karen har om sitt eget forhold til datteren- om det er en blanding av fakta og påfunn vet jeg ikke, men rent fakta kan det umulig være.

Boken var utrolig lettlest, men jeg likte historien godt og jeg tror den kan egne seg ypperlig til fordypningemnet på vg 3.

-Anne Brit-

Isakstuen, M. (2016). Vær snill med dyrene: roman. Oslo: Tiden norsk forlag.




torsdag 8. desember 2016

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg

"Heldigvis kommer det ikke flere kunder den dagen. Kunder har alltid vært et slit for de fleste businesser. Et såkalt drawback. Og kunder har det liksom med å komme" (Weberg, 2014, s. 88)

Jeg har lest Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg. Boka er litt sånn at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte, er det supermorsomt eller er det bare tragisk? Blir jeg arrestert av empatipolitiet hvis jeg ler for mye?



Hovedpersonen prøver så godt hun kan å unngå menneskelig kontakt og innbiller familien at alt er skikkelig på stell. Hun flytter for seg selv for å studere i Oslo, men ender opp med å gjøre omtrent ingenting. Det å unngå andre folk krever såpass mye planlegging at det blir en dagsjobb i seg selv og hun ender opp i noen utrolige situasjoner hver gang tilfeldighetene tvinger henne ut døra. Når studielånet slutter å komme og hun skal ut på arbeidsmarkedet blir det hele bare enda mer komisk. Jeg synes likevel det er veldig underholdende og ler godt ganske ofte, men er det egentlig lov liksom, når folk er så snåle? Det er jo synd på henne.

Vi ser omverden kun gjennom hennes øyne, så hvordan hun oppfattes av omgivelsene er litt usikkert. Ved et tilfelle er det en annen person som omtaler henne som tilbakestående og det må vel i det minste være en autismediagnose ute og går her. Skikkelig mangel på sosiale antenner er det i hvertfall.

Når det gjelder fordypningsemnet så kan elevene hos oss skrive om "vanskelige relasjoner" og her kan nok boken kanskje passe inn.

På bildet ser dere også oppfølgerboken som jeg også kommer til å lese,  Det er heldigvis ingen som trenger meg.


 Weberg, L. M. (2014). Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til. Oslo: Aschehoug.

tirsdag 29. november 2016

Som ild av Sara Lövestam


Anna og Lollo. Begge har hytte på en idyllisk sommerøy i Stockholmskjærgården. Begge ser for seg en lang, kjedelig sommer sammen med familien sin. Og, der stopper likheten mellom dem. Anna bor alene med far i en hytte som faren kjøpte tidlig på syttitallet da prisene ikke var høye. Lollos foreldre har akkurat kjøpt sin hytte, et lite palass nede i strandkanten som de har betalt blodpris for. De går på helt forskjellige skoler og henger med helt forskjellige venner.
En dag Anna skal ut i farens lille båt for å sette garn så treffer hun Lollo på brygga. De har ikke så mye å snakke om akkurat, men en spenning og masse kjemi oppstår mellom dem. Anna legger ikke skjul på at hun liker jenter, mens Lollo ikke enda har oppdaget at det samme gjelder henne.
Lollo blir med ut på båttur, de treffes oftere...og de blir kjempeforelska!
Sara Lövestams ungdomsroman skildrer veldig godt hvordan to jenter med så forskjellige utgangspunkt blir tiltrukket av hverandre. Det er sårt, nakent og vakkert skildret i boka, synes jeg. Samtidig er det masse humor og pinlige situasjoner som oppstår. Dette er en finfin bok som jeg mener egner seg til lesing på vgs, gjerne til fordypningsemnet ift tema homofili eller som lesning på yrkesfag.
”Med flyt i språket og sting i dialogen skildres den brennende kjærligheten mellom to unge jenter. Med stor troverdighet viser forfatteren oss hvordan kjærligheten både er uendelig skjør og utrolig sterk.” Ulla Lundberg, BTJ   
Anbefales!
-Kristin-

Lövestam, S. (2016). Som ild. Oslo: Gyldendal.

fredag 11. november 2016

Rekrutten av Robert Muchamore

Når det nærmer seg eksamen i sidemål hender det ofte at elever ønsker å lese nynorsk. Selv har jeg ikke lest allverden med bøker i den kategorien og kan derfor slite litt med anbefalinger. Det vil jeg forsøke å gjøre noe med, så nylig freste jeg boken Rekrutten av Robert Muchamore. Jeg kan si frese, for dette var en en utrolig lettlest og handlingsrik bok. Kort fortalt handler det om Adam, som etter morens brå død, blir tatt opp i en spionorganisasjon. Han skal bli en ungdomsagent rett og slett.

Bildet er hentet her


 Som tittelen tilsier handler dette om testene og prøvelsene han må igjennom for å kvalifisere seg som agent og det er dette som er fokuset i boka. Vi har en søster som Adam er glad i, en jente han blir forelsket i og noen drittsekkgutter han må forholde seg til, men i det store og det hele er det ingen dveling ved følelser og detaljer i denne boka. Jeg tror den kan passe perfekt til ungdom som ønsker noe raskt, effektivt og handlingsrikt, samtidig som de får inn nynorskflyten. Dette er første bok i en stor serie, så det er gode muligheter for å lese mer dersom det fenger:)

Muchamore, R. (2010). Rekrutten (Bd. 1). Samlaget.



-Anne Brit-

onsdag 2. november 2016

Merkelig vær i Tokyo av Hiromi Kawakami


Sommeren 2016 vil ikke bli stående som en fantastisk lesesommer for min del. Mye skjedde, og roen til å fordype seg i lesing var ikke tilstede. Og, hva skjer da? Jo, lesegleden og motivasjonen for dette som jeg egentlig elsker og lever for, blir dalende:(
Jeg gjorde to-tre spede forsøk på å komme inn i lesetralten, men fullført ingen av bøkene jeg startet på.
Så fenget denne romanen min nysgjerrighet på en lett desperat tur innom Norli i Oslo på jakt etter leseinspirasjon. Omslaget var lekent og spennende, jeg slo til og kjøpte den, og hva skjedde?
Jeg ble fenget, endelig!

Tsukioko(38år) lever alene i Tokyo uten noen særlig nære relasjoner (les venner). Hun fremstår som en outsider i det japanske samfunnet hun er en del av, og hun oppfyller ikke samfunnets krav til hvordan en japansk kvinne på 38 år hverken skal være eller oppføre seg. Hennes lidenskaper er først og fremst å drikke, men også god , japansk mat. En kveld hun ramler utpå på bar treffer hun igjen sin gamle gymnaslærer hun kaller for sensei.  Han deler hennes lidenskaper for alkohol og mat. Sakte, og på en forsiktig måte åpner disse to seg opp for hverandre, og en var, diskret og veldig fin kjærlighetsrelasjon utvikler seg.
Kjærlighetsforholdet er så nydelig og annerledes skildret enn det meste annet jeg har lest (og derved  avslører jeg vel også hvor lite japansk litteratur jeg egentlig kjenner til). For jeg tror nettopp dette vare og diskrete er typisk for sjangeren. Jeg var iallefall solgt, og venter allerede på neste bok fra Kawakami, en av Japans fremste kvinnelige forfattere.
Moralen for min del er følgende: når motivasjonen til å lese er på bånn så la deg inspirere av sanseinntrykk, i dette tilfellet et spennende omslag.
-Kristin-


Kawakami, H. (2016). Merkelig vær i Tokyo. Oslo: Press.